Innovasjon i distriktene skjer ikke på samme premisser som i storbyene. Dette forstår du når du lever i distriktet, men tydeligvis ikke like lett å forstå i større sentra. I sitt innlegg i DN den 2.februar har Førsteamanuensis ved Handelshøyskolen BI, Peder Inge Furuseth, sju forslag for å øke innovasjonsgraden i Norge. Jeg er ikke uenig med Furuseth, om at innovasjon i forretningsmodeller og tjenesteyting samt større fokus på innovasjonskultur og langsiktig strategi er riktig veg å gå. Det som er mer bekymringsverdig er hvordan disse strategiene vil bli implementert. Furuseth skjuler ikke at han ser på Innovasjon Norge som et distriktspolitisk verktøy, og at Innovasjon Norge mer eller mindre kaster vekk penger i det som er hans tilfeldig valgte fylke, Sogn og Fjordane.
I sitt innlegg i DN den 2.februar har Førsteamanuensis ved Handelshøyskolen BI, Peder Inge Furuseth, sju forslag for å øke innovasjonsgraden i Norge. Jeg er ikke uenig med Furuseth, om at innovasjon i forretningsmodeller og tjenesteyting samt større fokus på innovasjonskultur og langsiktig strategi er riktig veg å gå. Det som er mer bekymringsverdig er hvordan disse strategiene vil bli implementert. Furuseth skjuler ikke at han ser på Innovasjon Norge som et distriktspolitisk verktøy, og at Innovasjon Norge mer eller mindre kaster vekk penger i det som er hans tilfeldig valgte fylke, Sogn og Fjordane.
Innovasjon i distriktene skjer ikke på samme premisser som i storbyene. Dette forstår du når du lever i distriktet, men tydeligvis ikke like lett å forstå i større sentra. Da SIVA laget sine inkubatorprogram la man opp til at nye bedrifter skulle sitte i små klynger og lære av hverandre. Noe som fungerer helt fint der tilfanget av nye bedrifter er stort nok til å gjøre nettopp dette. Sogn og Fjordane er et fylke med totalt færre innbyggere enn Stavanger. I tillegg har dårlige kommunikasjonslinjer delt fylket inn i tre regioner. Sogn, Sunnfjord og Nordfjord. Et møte medfører ofte at arbeidsdagen forsvinner til reisetid. Ei bygd kommer kanskje opp med ca 1 ny grunderidé per år. På bakgrunn av dette lagde Kunnskapsparken i Sogn og Fjordane en egen distribuert modell der grundere fikk inkubatorplass i en lokal næringshage, og nettverket av næringshager ble stammen i Fjord Inkubator. Dette ble en modell SIVA implementerte i flere fylker med godt resultat selv om tanken var fremmed i utgangspunktet.
Klyngesatsing er blitt populært blant politikere i Norge. Og bra er det. Men det må ikke være et hinder for at klynger kan fungere i andre modeller enn at alt skal være i umiddelbar geografisk nærhet. I Vågsøy satser man på offshore vindmøller. En satsing som enkelte mener burde flyttes til Bergen fordi kompetansenivået er større der enn i Vågsøy. Men kompetanse er mobilt. Den kan forflyttes og koordineres. Verre er det med vinden, og alle vet at det blåser mest ved Stadt. Reisetid har gjort at Innovasjon Norge i Sogn og Fjordane har tatt initiativet til å øke bruk av videokonferanser i regionen. Min personlige erfaring fra Bergen er at denne type verktøy brukes mindre ettersom personer velger å møte hverandre fysisk. Dette medfører at vi i distriktene må bruke timevis på reising fordi selskap i større sentra ikke ser nytten av slikt utstyr. Hvem er innovativ?
Jeg har gleden av å jobbe med grundere som i følge Furuseth burde nedprioriteres til fordel for større prosjekter. To av dem, Njål og Linn Wilberg, ble kåret til årets grundere i Sogn og Fjordane. De lagde en opplysningstjeneste per SMS som hentet info fra Wikipedia. Resultatet ble tjenesten Ask Adam som de fleste kjenner fra TV-reklamer. Verken SMS eller Wikipedia var særlig innovativt. Hadde jeg vært saksbehandler for Innovasjon Norge i Oslo med innskrenkede rammer for småprosjekt, hadde jeg ikke gitt støtte, men både investorer og grundere har fått igjen innsatsen og vel så det.
Det fascinerende med slike grundere, er at de er overalt og drives fra overalt. Ask Adam drives ikke fra et kontorbygg, men i et uthus på Mjømna. På Loftet! Totalt teller miljøet rundt Ask Adam nå 12 mann, og de er i gang med nye bedrifter. Slike grundere blir lokalhelter som representerer håp om arbeidsplasser og vekst. Hvor mange i Oslo er oppriktig stolt over at Statkraft har hovedsete i Oslo i forhold til antallet fra Stryn som er oppriktig stolt over at Moods of Norway kommer derifra. Og dette er sakens kjerne. God innovativ aktivitet kan gjøres fra hvor som helst, men det må også legges opp til at innovasjon må drives av lokale forutsetninger og forankringer.
Jeg er en forkjemper for at Innovasjon Norge burde støtte prosjekter med muligheter for ekspansjon. Samtidig finner jeg det dobbeltmoralsk å forlange at bønder må fornye seg for å skape lønnsomhet uten at det settes av midler til disposisjon for å gjøre nettopp dette. Samtidig blir det feil å legge opp til et innovativt løp der distriktene kontinuerlig blir undertrykt som følge av påstanden: ”det er ikke nok kompetanse der”, da kommer det nok aldri til å bli kompetanse der heller.
For å sitere konsernsjef i Hafslund, Christian Berg, på vindkraftseminaret i Vågsøy da han fortalte hvorfor de investerte i bedrifter fra Sogn og Fjordane. ”Det finnes mange dyktige konsulenter i storbyene. Men de virkelig gode gærne grunderne, finner du i distriktene. ” Verdt å tenke på.